Hopp til innholdet

Markløft: teknikk, progresjon og hvordan du begynner

Markløft er en av de mest nyttige øvelsene du kan lære, uansett alder og utgangspunkt. Her er hvilken variant du kan starte med, hvordan du gjør løftet, de vanligste feilene, og hvordan du bygger deg opp over tid.

Hvordan bør jeg begynne med markløft?

Begynn med en variant du kan gjøre med god teknikk, for eksempel kettlebell fra en forhøyning eller sekskantstang. Lær bevegelsen før du jager vekten: hoftene bakover, lang rygg, stanga tett inntil kroppen. Ta markløft én til to ganger i uka, og legg på litt når settene går lett.

Hvorfor er markløft så nyttig?

Markløft er å løfte noe tungt opp fra gulvet. Det er den samme bevegelsen som når du løfter en bærepose, en koffert eller et barn. Øvelsen bruker setemuskler, baksiden av lårene, ryggen og grepet på en gang, og du blir sterk i noe du faktisk bruker.

Markløft var også en av hovedøvelsene i LIFTMOR-studien (Watson mfl., 2018), der kvinner med lav beinmasse fikk tettere skjelett av tung trening under veiledning. Det har jeg skrevet mer om i tung styrketrening eller lette vekter.

Hvilken variant bør du begynne med?

Det finnes flere måter å løfte fra gulvet på, og du trenger ikke begynne med den klassiske stanga:

  • Kettlebell fra en forhøyning. Det enkleste stedet å starte. Du lærer bevegelsen med en vekt mellom føttene og kortere vei ned.
  • Sekskantstang (trap bar). Du står inne i stanga, så vekten er nærmere kroppen. En studie fra 2011 (Swinton mfl.) fant at sekskantstanga ga mindre belastning på korsrygg og hofte enn vanlig stang, og mer på knærne. Studien ble gjort på erfarne mannlige løftere, men mekanikken er den samme for alle.
  • Vanlig markløft med stang. Klassikeren. Stanga går foran beina, og hoftene gjør mesteparten av jobben.
  • Sumo-markløft. Bred fotstilling og hendene innenfor knærne. Den gir en mer oppreist overkropp (Escamilla mfl., 2000), men krever bevegelige hofter. Om den passer deg, avhenger av kroppsproporsjoner og hvor mye hoftene dine tåler å åpne seg.

Det finnes ingen beste variant for alle. Den beste er den du kan gjøre med god teknikk og bygge på over tid.

Hvordan gjør du et markløft?

Beskrivelsen gjelder vanlig markløft, men prinsippene er de samme for alle variantene:

  • Stå nær stanga, med stanga over midten av føttene og føttene omtrent hoftebredde fra hverandre.
  • Skyv hoftene bakover og bøy knærne til du når stanga. Grip rett utenfor leggene.
  • Lang rygg, stramme armer. Tenk at du skal trekke stanga mot leggene og skuldrene ned fra ørene.
  • Pust inn og stram magen, som om noen skulle dytte deg i magen.
  • Press gulvet bort fra deg. Stanga skal gå rett opp, tett inntil leggene og lårene.
  • Stå helt opp, med hoftene fram, men uten å lene deg bakover.
  • Senk kontrollert samme vei ned: hoftene bakover først, og bøy knærne når stanga har passert dem.

Hvilke feil er vanligst?

  • Stanga glir bort fra kroppen. Da blir vekten tyngre for ryggen. Hold den tett, gjerne så tett at den stryker mot buksa.
  • Hoftene skyter opp før stanga flytter seg. Da flyttes mer av jobben over på ryggen. Tenk at bryst og hofter skal reise seg samtidig.
  • Du rykker i stanga. Stram opp før du løfter, så stanga ikke smeller i gang.
  • Du lener deg bakover på toppen. Å stå rett opp er nok.

Feil som dette er lettere å se på video enn å kjenne i løftet. Film deg fra siden, og se om stanga går rett opp.

Hvordan bygger du deg opp?

Lær bevegelsen før du jager vekten. Det kan ta noen uker, og det er helt vanlig. Deretter:

  • Ta markløft én til to ganger i uka. Det er en krevende øvelse, og mer er sjelden bedre.
  • Hold deg på tre til åtte repetisjoner i de tunge settene, med én til tre repetisjoner i reserve.
  • Legg på når det går lett. American College of Sports Medicine anbefaler å øke vekten med to til ti prosent når du klarer én til to repetisjoner mer enn planen.

Hvordan du vet at vekten er tung nok, og hvordan du legger på steg for steg, har jeg skrevet om i hvor tungt er tungt.

Kan du ta markløft med vondt i ryggen?

Ofte, men ikke alltid. En svensk studie (Aasa mfl., 2015) fant at personer med tilbakevendende korsryggsmerter ble like mye bedre av markløft som av lette kontrolløvelser. Markløft var altså ikke dårligere, men heller ikke bedre. Har du faresignaler som nummenhet i setet, problemer med å late vannet eller problemer med å gå, skal du til lege først. Les mer i trene med vondt i korsryggen.

Hva jeg ser hos dem jeg trener

Noen av dem jeg trener, er i 30-årene, den eldste er over 70. Alle begynner på samme måte: bevegelsen først, så vekten. En av dem turte ikke bære handleposene inn alene da hun begynte. I dag løfter hun tungt i markløft og tar alle posene på én tur.

Det er derfor jeg ber om video av de tunge settene. Jeg ser på hvor stanga går og hvordan hoftene og ryggen jobber, og sier fra når det er tid for å legge på, og når det er tid for å justere. Vil du ha den hjelpen, er det det jeg gjør i online coaching.

Kilder

  1. Swinton mfl. (2011): A Biomechanical Analysis of Straight and Hexagonal Barbell Deadlifts Using Submaximal Loads. Journal of Strength and Conditioning Research
  2. Escamilla mfl. (2000): A three-dimensional biomechanical analysis of sumo and conventional style deadlifts. Medicine & Science in Sports & Exercise
  3. Watson mfl. (2018): High-Intensity Resistance and Impact Training Improves Bone Mineral Density and Physical Function in Postmenopausal Women With Osteopenia and Osteoporosis: The LIFTMOR Randomized Controlled Trial. Journal of Bone and Mineral Research
  4. Aasa mfl. (2015): Individualized Low-Load Motor Control Exercises and Education Versus a High-Load Lifting Exercise and Education to Improve Activity, Pain Intensity, and Physical Performance in Patients With Low Back Pain: A Randomized Controlled Trial. Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy
  5. American College of Sports Medicine (2009): Progression Models in Resistance Training for Healthy Adults. Medicine & Science in Sports & Exercise

Flere artikler

Les videre

Ikke klar for en samtale ennå?

Ett brev i måneden. Én øvelse å prøve, én ting jeg har lest, og av og til noe jeg har ombestemt meg om.

Du får en bekreftelses-e-post først. Adressen brukes bare til nyhetsbrevet, og du melder deg av med én lenke. Slik behandler vi adressen din.

Sterk kropp, sterkt sinn

Drit i motivasjon. Bygg rutinen, så kommer resten.

Book en gratis samtale på 30 minutter. Vi finner ut om dette er riktig for deg, og hvis ikke sier jeg det.