Hopp til innholdet

Hvor tungt er «tungt»? Slik vet du at du løfter nok

«Løft tungt» er lett å si. Men hvor tungt er det, når du står foran stanga? Her er en enkel målestokk du kan bruke i hvert sett, og hvordan du vet når det er på tide å legge på.

Hvordan vet jeg at vekten er tung nok?

Vekten er tung nok når du kunne tatt én til tre repetisjoner til i settet, ikke flere, og teknikken fortsatt holder. For de fleste blir det fem til ti repetisjoner i de store øvelsene. Klarer du to repetisjoner mer enn planen i alle settene, er det på tide å legge på.

Hvorfor er ikke «tungt» et bestemt antall kilo?

Tjue kilo i knebøy er tungt for én og lett for en annen. Og for deg selv er det tyngre en uke du har sovet dårlig enn en uke du har sovet godt. Derfor måles tungt alltid mot det du klarer, ikke mot et tall på skiva.

I forskningen brukes prosent av det du maksimalt klarer å løfte én gang. Exercise and Sports Science Australia anbefaler å jobbe seg opp mot 80–85 prosent av det for at skjelettet skal få et tydelig signal. Men du trenger ikke å teste maks for å vite hvor du er. Det finnes en enklere målestokk.

Hva er «reps i reserve»?

Etter hvert sett spør du deg selv: hvor mange repetisjoner til kunne jeg tatt med god teknikk? Det kalles reps i reserve. Forskerne Zourdos, Helms og kollegaene har laget en skala ut fra det, og den brukes både i forskning og trening. Med den som utgangspunkt kan du dele inn settene slik:

  • 4 eller flere i reserve: for lett til å gi styrke og skjelett et tydelig signal. Fint til oppvarming, eller de første øktene med en ny øvelse.
  • 1–3 i reserve: her bør det meste av den tunge treningen ligge. Settet er krevende, men du har kontroll hele veien.
  • 0 i reserve: du klarte ikke én til. Det trenger du sjelden, og i tunge løft der teknikken glipper på slutten, er det heller ikke lurt.

De første ukene bommer de fleste. Studiene viser at erfarne løftere treffer bedre enn nybegynnere, og at alle treffer bedre jo nærmere grensen de er. Du blir altså flinkere til å kjenne det etter hvert.

Hvordan kan du se at du er nær grensen?

Se på farten. Zourdos og kollegaene fant at jo saktere stanga gikk, jo færre repetisjoner hadde løfterne igjen, både hos erfarne og hos nybegynnere. Når den siste repetisjonen går tydelig tregere enn den første, er du nærmere grensen enn det kanskje kjennes som.

Det er grunnen til at det lønner seg å filme de tunge settene. Det du kjenner i settet og det du ser på video, er ikke alltid det samme.

Hvor mange repetisjoner bør du ta?

For muskelvekst betyr antallet mindre enn mange tror. En gjennomgang fra 2021 (Schoenfeld mfl.) konkluderer med at musklene kan vokse omtrent like mye med lette og tunge vekter, så lenge settene tas nær grensen. Men lette vekter oppleves som mer ubehagelige og slitsomme, og for å bli sterkest er tunge vekter nødvendig.

I praksis betyr det:

  • Store øvelser som knebøy, markløft, press og roing: rundt fem til ti repetisjoner.
  • Mindre øvelser som utfall, sidehev og øvelser for armer og legger: gjerne åtte til femten.

Klarer du tretti, er vekten for lett, uansett øvelse.

Når skal du legge på mer vekt?

American College of Sports Medicine anbefaler å øke vekten med to til ti prosent når du klarer én til to repetisjoner mer enn planen. En enkel måte å følge det på er dobbel progresjon:

  • Velg et spenn, for eksempel tre sett med seks til åtte repetisjoner.
  • Når du klarer åtte i alle settene, og fortsatt har én til to i reserve, legger du på.
  • Med den nye vekten er du tilbake på seks, og bygger deg opp igjen.

Et eksempel: knebøy med 30 kilo, tre sett med seks til åtte. Når du klarer tre sett med åtte, går du opp til 32,5 kilo. Det er rundt åtte prosent. Med manualer er hoppene større, fra 8 til 10 kilo er 25 prosent, så der kan det være lurt å ta flere repetisjoner med samme vekt en stund før du går opp.

Hvordan kjenner du at vekten er feil?

Vekten er for lett hvis:

  • du kunne snakket i hele setninger gjennom settet
  • den siste repetisjonen kjennes som den første
  • du kunne tatt fem eller flere til

Vekten er for tung hvis:

  • teknikken endrer seg: ryggen runder i markløft, knærne faller inn i knebøy, eller du må rykke for å få opp vekten
  • du stopper flere repetisjoner før planen
  • det gjør vondt i et ledd, ikke bare tungt i muskelen

Det siste er viktig å skille. At det er tungt, er meningen. At det gjør vondt et bestemt sted, er et signal om å justere.

Hva jeg ser hos dem jeg trener

En vanlig grunn til at man ikke blir sterkere, er at vekten står stille. En av dem jeg trener, er 34 år. Hun trente mye, men ble aldri sterkere. På ett år har hun lagt på 40 kilo i knebøy.

Hun sier det selv: «Første gang jeg fikk opp noe jeg ikke trodde jeg kom til å klare, lo jeg høyt i hele salen.» Det er det som skjer når vekten følger deg i stedet for at du står stille med den.

Det er derfor jeg ber om video av de tunge settene. Jeg ser på farten og teknikken, ikke bare på tallet, og sier fra når det er tid for å legge på, og når det er tid for å vente.

Hvor ofte bør du trene tungt?

Helsedirektoratet anbefaler styrketrening for de store muskelgruppene minst to dager i uka, og for eldre også balanse og styrke to til tre ganger i uka. To til tre økter på 45 til 60 minutter holder langt for de fleste.

Hvorfor tungt er så viktig i overgangsalderen, har jeg skrevet om i tung styrketrening eller lette vekter og beintetthet og styrketrening. Vil du ha hjelp til å finne de riktige vektene, er det det jeg gjør i online coaching.

Kilder

  1. Helms mfl. (2016): Application of the Repetitions in Reserve-Based Rating of Perceived Exertion Scale for Resistance Training. Strength and Conditioning Journal
  2. Zourdos mfl. (2016): Novel Resistance Training–Specific Rating of Perceived Exertion Scale Measuring Repetitions in Reserve. Journal of Strength and Conditioning Research
  3. Schoenfeld mfl. (2021): Loading Recommendations for Muscle Strength, Hypertrophy, and Local Endurance: A Re-Examination of the Repetition Continuum. Sports
  4. American College of Sports Medicine (2009): Progression Models in Resistance Training for Healthy Adults. Medicine & Science in Sports & Exercise
  5. Beck mfl. (2017): Exercise and Sports Science Australia (ESSA) position statement on exercise prescription for the prevention and management of osteoporosis. Journal of Science and Medicine in Sport
  6. Fysisk aktivitet for voksne og eldre. Helsedirektoratet

Flere artikler

Les videre

Ikke klar for en samtale ennå?

Ett brev i måneden. Én øvelse å prøve, én ting jeg har lest, og av og til noe jeg har ombestemt meg om.

Du får en bekreftelses-e-post først. Adressen brukes bare til nyhetsbrevet, og du melder deg av med én lenke. Slik behandler vi adressen din.

Sterk kropp, sterkt sinn

Drit i motivasjon. Bygg rutinen, så kommer resten.

Book en gratis samtale på 30 minutter. Vi finner ut om dette er riktig for deg, og hvis ikke sier jeg det.