Hopp til innholdet

Kom i gang med styrketrening: de første fire ukene for deg som aldri har løftet

Har du aldri løftet vekter, er det lett å bli usikker på hvor du skal begynne. Her er en enkel plan for de første fire ukene: hvilke øvelser, hvor ofte, hvor tungt, og hva som er normalt underveis.

Hvordan kommer jeg i gang med styrketrening når jeg aldri har løftet?

Start med fire bevegelser: knebøy, markløft, press og roing. Tren to til tre økter i uka, og bruk den første uka på å lære teknikken med lett vekt. Øk vekten gradvis de neste tre ukene, og legg på når du klarer flere repetisjoner enn planlagt to økter på rad.

Hvorfor starte med bevegelsene og ikke med vekten?

Fordi det er bevegelsene du skal bygge på i årevis. En knebøy du kan, tåler å bli tyngre. En knebøy du er usikker på, blir bare vanskeligere med mer vekt.

Det betyr ikke at de første ukene skal være pinglete. Det betyr at målet er å lære, ikke å slite deg ut. De fleste som aldri har løftet, blir sterkere ganske raskt i starten, fordi kroppen lærer å bruke musklene den allerede har. Den fremgangen får du uansett. Ingen grunn til å stresse den frem.

Hvilke øvelser skal jeg begynne med?

Fire bevegelser dekker det meste av kroppen. Det er de samme fire jeg starter med når jeg lager et program:

  • Knebøy. Begynn med å sette deg ned på en benk eller en stol og reise deg igjen. Når det går greit, holder du en manual eller kettlebell foran brystet.
  • Markløft. Løft en kettlebell fra en forhøyning, for eksempel et par steppkasser eller vektskiver, så du slipper å gå helt ned til gulvet med en gang. Les mer om teknikken i markløft: teknikk, progresjon og hvordan du begynner.
  • Press. Benkpress med manualer, liggende på en benk. Eller push-ups mot en benk eller en vegg, hvis du trener hjemme.
  • Roing. Manualroing med den ene hånda støttet på en benk, eller roing i kabelapparat.

Trener du hjemme, kommer du langt med et par manualer eller en kettlebell i starten. Et vanlig treningssenter gjør det lettere å øke belastningen over tid, men det er ikke et krav for å begynne.

Hvor mange økter i uka trenger jeg?

To. Tre hvis du har tid og lyst. Helsedirektoratet anbefaler styrketrening for de store muskelgruppene minst to dager i uka, og American College of Sports Medicine (ACSM) anbefaler to til tre økter i uka for nybegynnere. Hver økt dekker hele kroppen, og 45 til 60 minutter holder.

Legg minst én hviledag mellom øktene. Det er i pausene kroppen tilpasser seg.

Hvordan ser de fire ukene ut?

Her er en plan du kan følge. Den er laget for at du skal lære bevegelsene først og legge på vekt når de sitter. Tallene er et utgangspunkt, ikke et krav.

  • Uke 1: Lær bevegelsene. To økter. Ta to runder med 8–10 repetisjoner av hver øvelse, med lett vekt eller bare kroppsvekten. Du skal ha mange repetisjoner igjen i tanken når du stopper. Bruk tiden på å kjenne hvor du er stø og hvor du vingler.
  • Uke 2: Tre runder. Samme øvelser, nå med tre runder. Øk vekten litt der bevegelsen føles trygg. Stopp hver runde når du har tre–fire gode repetisjoner igjen.
  • Uke 3: Litt tyngre. Øk vekten der du klarte alle repetisjonene med god teknikk forrige uke. Sikt på 8–10 repetisjoner, og stopp når du har to–tre igjen.
  • Uke 4: Kjenn på det. På knebøy og markløft kan du nå gå ned til 6–8 repetisjoner med en tyngre vekt, så lenge teknikken holder. Etter uka ser du tilbake: Hva gikk lett? Hva var vanskelig? Det er utgangspunktet for neste plan.

Hvis én bevegelse ikke sitter etter fire uker, er det helt vanlig. For noen tar det to uker, for andre lenger. Da blir du værende i den uka for den øvelsen, og går videre med de andre.

Når skal jeg øke vekten?

ACSM har en enkel tommelfingerregel: Når du klarer én eller to repetisjoner mer enn planlagt, to økter på rad, er det tid for å øke. Typisk med 2–10 prosent, som i praksis betyr neste manual opp, eller et par kilo på stanga.

En vanlig felle er ikke å løfte for tungt, men å bli værende på samme vekt i månedsvis fordi den føles kjent. Les mer om hvordan du kjenner at vekten er riktig i hvor tungt er tungt.

Er det normalt å bli så støl?

Ja. Støl blir du gjerne dagen etter en ny type trening, og det er ofte verst andre eller tredje dag. Ifølge en gjennomgang fra 2003 (Cheung mfl.) kommer stølheten innen et døgn, topper seg etter ett til tre døgn og er borte etter fem til sju dager.

Stølheten er ikke et mål på hvor bra økta var. Den kommer av at musklene gjorde noe de ikke var vant til, og den blir mindre etter hvert som kroppen venner seg til øvelsene. Det er en av grunnene til at den første uka med vilje er lett: Du slipper å gå ned trappene baklengs.

Er du fortsatt veldig støl når neste økt kommer, gjør du økta likevel, bare lettere. Lett bevegelse lindrer ofte stølheten en stund. Smerte som er skarp, sitter i et ledd eller ikke går over, er noe annet enn stølhet, og skal sjekkes av lege eller fysioterapeut.

Hva hvis jeg er redd for å gjøre det feil?

Det er det mange er. Noen ting som hjelper:

  • Film deg selv fra siden. Det du kjenner og det du faktisk gjør, er ofte to forskjellige ting.
  • Velg heller for lett enn for tungt de første ukene. Det er enkelt å øke neste gang.
  • Skriv ned hva du løfter. Da vet du hvor du startet, og du ser fremgangen svart på hvitt.

Og husk: Du trenger ikke å være i form før du begynner. Det er det treningen skal fikse.

Hva er det korte svaret, en gang til?

Start med fire bevegelser, to–tre økter i uka, og lær teknikken før du legger på vekt. Øk vekten når du klarer mer enn planlagt to økter på rad. Etter fire uker ser du tilbake og lager neste plan ut fra det du faktisk har gjort. Lurer du på om det blir for mye muskler, kan du lese blir jeg stor og mannete av å løfte tungt.

Vil du ha et program laget for deg, og noen som ser på teknikken underveis, er det det jeg gjør i online coaching.

Kilder

  1. American College of Sports Medicine (2009): Progression Models in Resistance Training for Healthy Adults. Medicine & Science in Sports & Exercise
  2. Cheung, Hume og Maxwell (2003): Delayed Onset Muscle Soreness: Treatment Strategies and Performance Factors. Sports Medicine
  3. Fysisk aktivitet for voksne og eldre. Helsedirektoratet

Flere artikler

  • Slankemedisin og styrketrening: slik beholder du muskler og skjelett

    Wegovy og Mounjaro gir store vekttap, men ikke alt du mister er fett. Her er hva forskningen viser om muskler og skjelett når vekta går ned med medisin, og hvorfor styrketrening og protein er det viktigste du kan gjøre ved siden av.

  • Hva skjer med musklene når østrogenet faller?

    Mange merker at de blir svakere i perimenopausen, uten at de har endret noe. Her er hva forskningen sier om østrogen og muskler, hvor mye muskel som faktisk forsvinner, og hva du kan gjøre med det.

  • Blir jeg stor og mannete av å løfte tungt? Det lange svaret

    Mange lurer på det før de begynner å løfte tungt, og det er en forståelig bekymring. Her er hva forskningen sier om hvordan kvinner bygger muskler, hva hormonene betyr, og hva som faktisk skjer med kroppen når du løfter tungt.

Les videre

Ikke klar for en samtale ennå?

Ett brev i måneden. Én øvelse å prøve, én ting jeg har lest, og av og til noe jeg har ombestemt meg om.

Du får en bekreftelses-e-post først. Adressen brukes bare til nyhetsbrevet, og du melder deg av med én lenke. Slik behandler vi adressen din.

Sterk kropp, sterkt sinn

Drit i motivasjon. Bygg rutinen, så kommer resten.

Book en gratis samtale på 30 minutter. Vi finner ut om dette er riktig for deg, og hvis ikke sier jeg det.